Splasj,- tilbake fra sightseeing, og dryppende våt. Paraply er et absolutt must i Shanghai nå i regntiden. I dag glemte jeg paraplyen, så selvfølgelig måtte himmelen ramle i hodet på meg når jeg kom ut fra t-banen. Litt dårlig timing akkurat det der. Først hadde jeg vært i den gamle delen av Shanghai. Her har de bevart gammel arkitektur, og ønsker å vise gammel autentisk kinesisk kultur, om enn noe kommersialisert, til alle som kommer. Som på alle markeder må du være forberedt på masete «selgere»/promotører som skal vise deg rundt og gi deg fantastiske tilbud.
Det er et artig område, med masse små boder, om du ikke lar deg bli stresset av alt maset. Her kan du kjøpe alt fra klær, silke, suvenirer, perler, te og mat. Pølser, chips, dumpling, og friterte både det ene og det andre…Er du av den eventyrlystne typen er det mye spennende mat å prøve her. Hver sin lyst, og mange spennende lukter.
Her ligger også den kjente Yuyuan garden. Denne ble først anlagt på 1500 tallet, og åpen for publikum på slutten av 1700 tallet. Vel hvert et besøk.
Etter besøket kom min store utfordring. Jeg prøver å bruke t-banen så mye som mulig, men hvilken vei skulle jeg gå? Du kan ikke spørre deg frem, for de fleste skjønner ikke engelsk. Kart er et must her for ikke å bli fullstendig «lost» men selv det byr på utfordringer. Vet ikke hva eller hvem jeg skal skylde på her, sier kanskje mer om min retningssans enn noe annet. Uansett, t- bane stasjonen fant jeg ikke, så jeg måtte praie en taxi ned til «The Bund»
Dette er et kjent området langs elven Huangpu River. Her kryr det alltid av mange turister. Du kan se over elven til signaturbygg som TV-tårnet og «ølljekken» på folkemunne. I dag var det mye forurensing, som dere ser på bildene, men langt fra så ille som det kan være. Så ble det litt shopping på Nanjing Road, Shanghai´s store handlegate. Etterpå skulle jeg ta t-banen til Hotellet. Som sagt, himmelen datt i hodet på meg når jeg kom ut av t-banen, og til min forferdelse hadde jeg ikke kommet dit jeg skulle. T-banestasjonen nærmest hotellet er nemlig under utbygging, og ikke ferdig enda, så stasjonen jeg måtte hoppe av på var totalt ukjent for meg. Fantastisk. Da var det bare å prøve å praie en taxi igjen. Ikke lett når du ser «druknet» ut, men til slutt var det er drosjesjåfør som forbarmet seg over meg og fikk meg hjem til hotellet.
Det er bare lekkert