Enda en uke uten «jobbnapp». Enda en uke hvor selvtilliten daler, og du føler deg fullstendig ubrukelig. Litt rart det der, hvordan arbeidsevnen din smuldrer bort når du er rundt 50..

«Før i tiden» – når jeg var ung og dugelig, da kunne jeg glede meg til helgen. Tenke: deilig med fri noen dager, men er det et privilegium forbeholdt de som er i arbeid? Jeg gleder meg også til helgen. Ikke for å få fri noen dager, men fordi min bredere halvdel har fri. Vi kan finne på noe sammen, og det er lov å kose seg med ett glass vin eller to. Det gir meg dårlig samvittighet, glede seg til helgen altså. Er det lov for sånne som meg?, jeg har jo «fri» hele tiden.

Uansett, denne helgen er ikke noe å se frem til. Jeg skal være alene hjemme, og det er jeg ikke noe flink til.

I går var jeg på kurs om sosiale medier. Interessant kurs for så vidt. Det gjelder å holde seg oppdatert, holde alle muligheter åpne. Er det ingen som har bruk for meg, får jeg prøve å finne på noe selv. Sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram er visst de nye stedene å være. Du kommer ikke utenom. Det gjelder å by på seg selv, legge ut selfies..

Hjelp,-kunne vel ikke hørt noe verre. Dette er å gå laaangt kjenner jeg. Oppmerksomhet har jeg aldri vært glad i. Er absolutt ikke den typen som stikker nesa frem.

Så hva nå, skal jeg legge ut et bilde av morgentrøtte meg? Vel, vi får se. Det blir bare lekkert.