Jeg tar skrittet ut i det ukjente.

Som dere vet har jeg vært på utkikk etter jobb en stund nå, samtidig som jeg har lekt med ideen om å starte for meg selv. Etablere min egen arbeidsplass. Mye tankevirksomhet har gått med for å forme svevende visjoner og løse tråder, til håndfaste, konkrete ideer.
Nå har jeg bestemt meg. Jeg vil satse. Det kommer til å bli skummelt, å bevege seg ut på dypt vann, se en usikker fremtid i møte, men det er dette jeg vil. Forhåpentligvis vil det føre til noe jeg kan leve av, men risikoen for å mislykkes er tilstede, jeg har ingen garanti for at prosjektet mitt skal bli en suksesshistorie.
Jeg har møtt flere som prøver å råde meg fra å satse, og janteloven lever i beste velgående, men skal det stoppe meg? Det er klart det blir tøft, jeg kommer til å møte mange hindre, og tanken på å kaste inn håndkle har vel streifet meg et par ganger. Samtidig har jeg et driv som bare vil dette! Kanskje er jeg skrudd sammen litt rart, men når noen fraråder meg fra å satse, eller prøver å få meg til å forstå at dette kommer til å bli for tøft.., da blir jeg bare enda mer besatt på å klare det. Den som intet våger, intet vinner»Sitter og jobber

Det er bare lekkert.

Merket med: ,,,