I dag har jeg gått og mimret langs Trondhjems gater. Sugd til meg alle inntrykk, bygninger, fasader. Prøvd å huske hva som er nytt og hva som har bestått siden jeg var barn. Begge foreldrene mine er fra byen, så her tilbrakte jeg hver eneste sommer mens jeg var barn, faktisk frem til jeg var 18. Besteforeldrene mine hadde hytte på Fosen, nermere bestemt Råkvåg, så der var mitt paradis så lenge jeg var liten. Hver eneste sommer har jeg vandret langs fjæra og kjent på lukten av salt sjø og tang. Samlet på steiner, og skjell, noe har jeg enda faktisk. Sier kanskje noe om min samlemani.. Det tok noen år før vi fikk motor på båten, så her var det bare å ta årene fatt. Vi rodde, fisket og badet. Bade hørte jo sommeren til uansett om det var 12, 16 eller 18 grader i vannet.

Mye har skjedd i Trondhjem siden mine barndomsdager, men byen har fremdeles sin sjarm. Det er gamle lave trehus her som jeg husker så godt. Turen gikk ned til Ravnkloa hvor man kan kjøpe fersk fisk. Så fortsatte den opp til Nidarosdomen og over gamle bybro,

over på Bakklandet. Her var det på tide med litt lunch i en av de små koselige kaffebarene. Solen skinte ned mellom de lave trehusene og det var en fornemmelse av vår i luften. Etter å ha bestillt en Kaffe latte og scones, satt meg ned ved et av de få bordene med dagens avis, lavet det ned store snøfiller. Litt av en kontrast, selv om her er de kanskje vant til det. Ute var det nemlig stoler med saueskinn og ulltepper. Passer ikke for «frysepinner» som meg. Så satt jeg der og mimret for meg selv mens snøen lavet ned.

Det var bare lekkert.